Forord

Formålet med denne rapporten er, med utgangspunkt i et helhetlig opplegg for Ullern Tennisklubb hvor miljø- og mosjonstennis er viktige delmål, å gi retningslinjer for talentutvikling av tennisspillere i klubben fra 6-7 og til 16 år. Siktemålet er at vi skal bli best på trening slik at tilbudet til jenter og gutter i vårt distrikt blir av beste norske praksis. Disse retningslinjer vil bli lagt til grunn for de sportslige oppleggene i Ullern Tennisklubb, og de vil bli brukt i kontakten med foreldre og spillere med sikte på å styrke samarbeidstrekanten: utøvere – foreldre – trenere.

Vi takker for nyttige kommentarer og diskusjoner med Edvard Raastad, Pelle Fridell og Ole Conrad Reier. Vedlegget om oppvarming er utarbeidet av Bente Foss.

Retningslinjene vil bli oppdatert og revidert som ledd i det videre praktiske arbeidet og etter behov.


 

Ullern, mars 2004

Bent Rølland                                                                                         Jan A. Olsen

Styreleder                                                                                             Sportslig leder

Jørgen Nilsson                          Jonas Bolmsted                        Thorvald Moe

Hovedtrener                                         Trener                                      Trener 

1.   Innledning

Ullern Tennisklubb har ca. 650 medlemmer, et moderne utendørsanlegg med fem grusbaner, og boble over to baner med filtdekke til trening om vinteren.  Klubben eier 25 pst av Riksanlegget AS som er et privat aksjeselskap.

Tennisanlegget på Blokkajordet ligger i et område hvor det har funnet sted betydelig utbygging av boliger og økning i befolkningen de siste 20 år, med ni barne-, ungdoms- og videregående skoler (Bestum, Bjørnesletta, Øraker, Lysejordet, Lilleaker, Huseby, Hovseter, Ullern og Persbåten) ganske nær anlegget.[1]  Det er et område med mye barn og ungdom, og de fleste foreldre har økonomi til at barna kan begynne med tennis.  Rekrutteringspotensialet er meget godt, og her ligger det fortsatt uutnyttede muligheter. [2]  Konkurrerende idretter er særlig bandy, basketball og fotball (Ullern I. F. og Røa I. L.), men ingen av disse idrettene er så dominerende i vårt område at ikke tennis skal kunne være et attraktivt alternativ.  Nå er det i og for seg ikke noe poeng å konkurrere ut andre idretter – det er viktig at bydelen har et allsidig trim- og idrettstilbud til beboerne – og basket og bandy kan lett kombineres med tennis, i et hvert fall til utøveren er 15-16 år.

Ullern Tennisklubb (UTK) er liten i internasjonal målestokk, men en ganske stor eliteklubb etter norske forhold. Klubben har hevdet seg i toppen i norsk tennis, særlig på herresiden, siden 1950-årene.  Målet er, gjennom en videreutvikling og stadig forbedring av en toppidrettsmodell for klubben, å hevde seg helt på topp i norsk tennis i årene framover.

Formålet med denne rapporten er, med utgangspunkt i en skisse til et helhetlig opplegg for en klubb av denne type, å lage et konkret opplegg for talentutvikling av tennisspillere på klubbplan fra de starter på tennisskole i alderen 6 til 8 år, og til utøveren er ca. 16 år.

Tendensen er at de beste utøverne over 16 år går på tennis- og idrettsgymnas som gir anledning til mer trening – for eksempel morgentrening på Basecamp. Det tas sikte på en egen rapport for talentutvikling av spillere over 16 år i UTK.

Siktemålet med rapporten er at den skal være et praktisk og konkret grunnlag for talentutvikling i Ullern TK. i tiden framover. En går ikke i dybden på noen tema, og for eksempel utarbeides ikke detaljerte treningsprogrammer. Det er trenernes oppgave. Imidlertid skisseres en ramme og filosofi for talentutvikling med utgangspunkt i våre erfaringer, og den norske modellen for utvikling av idrettsutøvere, som treningsprogrammer kan utarbeides innenfor. Rapporten er forankret i klubbens sportslige ledelse og styre.


 

2.   Ullern Tennisklubb mot år 2010

2.1.            Mål
Hovedmålet for Ullern Tennisklubb er å gi et bredt tennistilbud til stedets befolkning fra barn til pensjonister. Det betyr at det sosiale aspektet er viktig, og at tennis som mosjons- og trimaktivitet for alle aldersgrupper er et viktig delmål.[3]

Et annet delmål er å gi de som ønsker det, og er ivrige, et tilbud om å bli gode tennisspillere, det vil si konkurransespillere på høyt norsk nivå. I dette ligger at Ullern TK. vil ha et tilbud for yngre spillere som er av aller ”beste praksis”, dvs. som kan måle seg med det aller beste i Norge. Det er dette som menes med best på trening.

Det er ingen grunn til å sette disse målene opp mot hverandre. Tvert i mot er et bredest mulig trimtilbud, og flest mulig medlemmer, en god basis og forutsetning for talentutvikling og konkurransetennis. Det er flere eksempler på klubber som sluttet med konkurransetennis og talentutvikling for ”bare” å ha mosjonstennis. Resultatet ble ganske raskt at tennisaktivitetene ble redusert, og flere klubber som fulgte denne linjen ble nedlagt. På den annen side kan ikke talentutvikling og konkurransetennis over tid eksistere i et vakuum. Det må ses i en helhet, som en del av et samlet fritids- og aktivitetestilbud i bydelen hvor idrettens sosiale rolle som nevnt er viktig. Talentutviklingens- og konkurransetennisens andel av klubbens samlede økonomiske ressurser bør være allment akseptert av medlemmene.

2.2.            Miljøtennis. Trimaktiviteter

Tennisskole for barn i alderen 6 til 9-10 år har for det første et viktig miljø- og trimaspekt. Poenget er å gi flest mulig barn i denne aldersgruppen, innenfor den gitte banekapasitet, tilbud om å forsøke tennis. For noen spillere varer tennisskolen opp til 14 års alderen. Men en tennisskole er også et avgjørende rekrutteringsgrunnlag for talentutvikling, jfr. nærmere omtale i avsnitt 3.

Voksenaktiviteter, voksenkurs. Dette kan være alt fra tilbud om kurs for nybegynnere, faste spilletreff og klubbturneringer for de ”nest beste” spillerne. Dette er tid- og ressurskrevende, men også viktig for en klubb over tid. Det vil som nevnt også gi grunnlag for rekruttering av barn og unge. Torsdager er satt av til disse aktivitene.

Tilbud til nye voksne medlemmer (voksenkurs), som er en god ting i og for seg selv, gjør at foreldre begynner med tennis. Dermed legges grunnlag for at barna også begynner. Dette vil det bli lagt økt vekt på i Ullern. En mulighet er for eksempel at foreldre som ønsker å sende barna sine på tennisskole, også tilbys et nybegynnerkurs eller et voksenkurs for litt viderekomne.[4]

 

2.3.            Samarbeid med Bestum Skole

Det er satt i gang et samarbeid med Bestum skole, både når det gjelder rekruttering til tennisskolen, og vedrørende tilbud til barn som er med i skolefritidsordningen (SFO). SFO-tilbudet går ut på å tilby barn i denne ordningen en introduksjon til tennis i form av ballek, spill med små rackerter osv. Samarbeidet er lovende, og en tar sikte på å videreutvikle dette så langt klubbens trenerressurser og økonomi tillater det.
Det kan også være aktuelt å innlede liknende samarbeid med andre barneskoler i nærmiljøet til Blokkajordet.

 

3.   Best på trening: Nærmere om talentutvikling

3.1.            Bakgrunn

Noe av bakgrunnen for å ta opp dette spørsmålet er at UTK, med noen unntak,[5] ikke har klart å rekruttere spillere fra egen talentutvikling til elitelagene siden midt på 1980-tallet. Dette til tross for at klubben i denne siste 10-15 års perioden har brukt vesentlig mer penger på trenere og innendørstimer til de yngre spillerne enn tidligere.

I perioden før dette, fra 1950-årene og fram til midten på 1980-tallet, var juniorvirksomheten bl.a. karakterisert av følgende kjennetegn:
-     Den var i stor grad selvdrevet. Man hadde tidvis trenere, for eksempel Johs. Tennmann på 1950-tallet, men de fleste spillerne var meget motivert og treningsivrige selv uten trener.
-     Dette bidro til et godt miljø hvor man hjalp hverandre på trening og var konkurrenter i kamper. Framgang for noen inspirerte de andre til å trene mer.
-     Alle gikk selvsagt på skole, og man drev i stor grad også andre idretter, i hvert fall fram til 18 års alderen (håndball og fotball om sommeren, bordtennis, bandy og ski om vinteren).
-     Fysisk trening var selvsagt, bl.a. som forhåndstrening til andre idretter. Gjennom de andre idrettene, som ofte var lagidretter, ble samholdet styrket og man utviklet lagånd og idrettslig innstilling.
-     Fordi det var lite tennis om høsten og vinteren sammenliknet med nå, ”bodde” man på tennisbanen fra slutten av april til banen stengte om høsten. I skoleferier var det tennis man skulle drive med (ferie var for foreldre), og man konkurrerte – til dels i Sverige og Danmark – eller trente 5-6 timer pr. dag.

 

Selv om man ikke skal skru klokken tilbake, finner man flere av disse elementene igjen i den norske toppidrettsmodellen som siden slutten av 1980-årene er utviklet, særlig med basis i andre idretter enn tennis, jfr. avsnitt 3.2 nedenfor.

Fra annen halvdel av 1980-årene og fram til midten av 1990 tallet var de yngres aktiviteter i større grad enn tidligere preget av følgende:
-     Tennistrening med trener ble gitt høyeste prioritet. (Forelde talte antall timer med trener som hovedkriterium. Egentrening ble ikke nok vektlagt.)
-     Det var en tendens til å slutte med andre idretter i 12-års alderen og bare spille tennis. Jo flere timer på tennisbanen, jo bedre. Kvaliteten på treningen, og allsidig idrettslig trening, ble for liten.
-     I en periode fram til midten av 1990-tallet, prøvde man også ”å plukke vinnere” allerede tidlig, fra 12-års alder. Disse talentene fikk mange tennistimer med trener, men med en relativt smal idrettslig og menneskelig basis for sin utvikling. De som ikke var såkalte talenter, fikk få timer, noe som også skapte stridigheter mellom foreldrene og mindre lagånd.
-     Sist, men ikke minst, utøvernes eget ansvar ble visket ut. Satt litt på spissen kan man si at spillernes ansvar var å møte på trening, mens det var trenernes og klubbens ansvar å trene spilleren når treningen begynte.

Det er klart at en klubbs evne til å utvikle gode tennisspillere alltid vil svinge over tid, og rammebetingelsene nå – sportslig, økonomisk og sosialt – er annerledes enn tilfellet var tidligere. Likevel er det ovenfor pekt på noen hovedelementer og lærdommer som vil vektlegges når Ullern TK skal forsøke å tilby et talentutviklingsopplegg av ”beste norske praksis” for spillere under 16 år i årene framover. Tilbudet må selvsagt tilpasses klubbens trenerkapasitet og økonomi.

3.2.            Den norske toppidrettsmodellen anvendt på tennis
 

En vil her begrense seg til tre stikkord som skissemessig kan karakterisere den norske modellen for toppidrett.[6]

3.2.1          Utøveren i sentrum. Trener og lederteam skal legge forholdene til rette for at utøveren skal gjøre de rette tingene. Trener og apparatet rundt henne/han må derfor ha kunnskap om hva som kreves for å nå et bestemt nivå, og denne kunnskapen bør være mest mulig presis. Trener- og lederteam er ansvarlig for bevisstgjøring av utøvernes personlige ansvar for sin utvikling. Det er utøverens egen motivasjon som er avgjørende.

 

Figur 1. Kvalitetssirkelen.

3.2.2    Kvalitetssirkelen kan stikkordsmessig karakteriseres ved:

-           At en skisserer mål og utarbeider treningsplaner.
-           Utøver, trener og lederteam bør søke ny kunnskap og vise endringsmuligheter ved evaluering, for eksempel når et nytt årsopplegg skal utarbeides.


 

3.2.3    24-timers utøveren: Utøveren selv er den eneste som går igjen i alle fasene:

 

-           Trening/konkurranser.
-           Skole/studier/arbeid.
-           Sosialt (familie/venner).
-           Rekerasjon (søvn/hvile/kosthold).

 

Utøveren bør utvikles til en selvstendig person, både idrettslig og på annen måte. Personlig utvikling og trivsel er svært viktig for idrettslig utvikling, og uansett hvor god vedkommende blir, vil noe av det viktigste Ullern TK kan bidra til være vedkommendes sosiale og menneskelig utvikling.[7]

 

Disse prinsipper og retningslinjer må anvendes med pragmatisme og godt skjønn på klubbnivå, særlig for spillere under 16 år. Som understreket tidligere i denne rapporten har tilbudet til en klubb et videre siktemål enn bare det å bringe fram toppidrettsutøvere. Men både for å gi yngre og ivrige spillere muligheten til å bli toppidrettsutøvere, og for å bidra til en god sosial og menneskelig utvikling uavhengig om vedkommende blir toppidrettsutøver eller ikke, er den norske idrettsmodellen et meget godt utgangspunkt for talentutvikling i en klubb. UTKs egne erfaringer med talentutvikling over lang tid, jfr. avsnitt 3.1, understøtter dette.

3.3.      Tennisskole. Tilbud til spillere fra 6 til 9 år

            Ullern tennisskole vil ha følgende mål:

            -           Gi en mulighet for å prøve tennis til flest mulig av bydelens 6 til 9-åringer.           -           Stimulere de av disse som er ivrige til å fortsette med tennis.

 

På 6 til 9 års trinnet bør man legge vekt på den generelle fysiske utviklingen. Helhetlig koordinasjon, balanse og spesielt øye-håndkoordinasjon bør stå i sentrum. Hovedpoenget i denne fasen er å skape interesse for tennis, og all aktivitet bør være preget av moro. Men tennis bør gå sammen med andre former for fysisk aktivitet.

 

Tennisinstruksjonen bør holdes i enkle former, og målet med all aktivitet er grunnleggende ballkontroll. Tennisleksjonen bør ikke vare lenger enn maksimum 45 minutter. Minitennis med korte racketer og lave nett er hensiktsmessig på dette trinnet. Fire timer tennis pr. uke kan være en rettesnor. Så langt som praktisk mulig legges det opp til regelmessige, lekbetonte turneringer.

 

UTK vil føre kvalitetskontroll med tennisskolen, og sørge for at de som er ivrige kommer over i neste trinn i talenutviklingen – treningsgrupper for 9-12 åringer – så snart som mulig.

 

3.4.      Talentutvikling for spillere fra 9 til 12 år

 

Denne aldersgruppen, den såkalte ”motoriske gullalder”, er svært viktig i utviklingen av tennisspillere fordi tennis er en typisk teknisk idrett. Idrettsutøvere på dette alderstrinnet begynner å utvikle dynamisk balanse, hurtighet og spenst. De bør drive med allsidig ballek. Skolearbeid bør vektlegges, bl.a. fordi dette kan bidra til å utvikle evnen til å fastsette enkle mål. Idretten kan oppta 6 til 10 timer pr. uke, og utgangspunktet bør fortsatt være moro. Igjen bør dette kombineres med annen fysisk aktivitet.

På dette alderstrinnet bør spillerne ideelt sett lære alle slag. De tekniske detaljene bør gjøres enkle, uten tung toppspinn eller underspinn.       En full svingbevegelse i alle slag bør etterstrebes. Selv om mye av instruksjonen fremdeles – for eksempel av praktiske og kapasitetsmessige grunner – foregår i grupper, vil den enkelte spiller være mottakelig for individuell oppfølging.

Forsiktige konkurransemomenter introduseres, men antall kamper pr. år bør begrenses.
Samarbeid med foreldre er svært viktig, og trener/teamutvikling bør begynne for alvor for spillere/foreldre i denne aldersgruppen.

Ullerns opplegg for denne aldersgruppen vil følge denne ”beste praksis” i årene framover så langt ressursene tillater det. Særlig gjelder det utviklingen av slagteknikk.  Foreldrene vil også trekkes mer aktivt med.

3.5.      Talentutvikling for spillere fra 12 til 16 år

Ungdom på dette alderstrinnet har forutsetninger for å kunne utvikle utholdenhet, hurtighet og

Kilde: Ole C. Reier, P 2004
styrke. Deres analytiske ferdigheter og konsentrasjon blir også stadig bedre. Det vil bli lagt vekt på å utvikle spilleidentitet og taktiske ferdigheter så langt som det tekniske ferdighetsnivået tillater.

Dette gir bl.a. grunnlag for å lære seg samtlige slag med kraft og nøyaktighet. I treningen bør en nå også legge vekt på strategi, taktikk og spilleforståelse under varierende forhold. Det er viktig for talentutviklingen at en i denne aldersgruppen differensierer tilbudet, og tennisinstruksjonen kan i stor grad bestå av entydig verbal veiledning kombinert med tydelig demonstrasjoner, supplert for eksempel med videoopptak. Individuell oppfølging er nokså avgjørende. En ivrig spiller i denne aldersgruppen med potensiale bør ha minst en time pr. uke med trener med hovedvekt på individuell (teknisk/taktisk) trening. Det vil bli lagt stor vekt på at spilleren selv følger opp med tilstrekkelig egentrening, for eksempel i de helgene hvor det ikke er turneringer.

De tekniske og taktiske arbeidsoppgavene som så langt som mulig bør gjennomføres og innlæres for spillere fra 9 til 16 år kan oppsummeres i tabell 1.

De første årene prioriteres basisteknikken i serve, grunnslag, retur, volley og smash. Det bør legges stor vekt på fotarbeid og fleksibilitet. Teknikken må etter hvert tåle forflytninger og tempo. Spesialslag kommer etter hvert og blir først introdusert som koordinasjonstrening. Taktiske grunnmønster introduseres i samband med teknikktreningen, og taktisk trening prioriteres de siste årene opp til 16 år.

Hver spiller må (sammen med klubbtrenerne) evaluere seg selv i forhold til disse arbeidsoppgavene, og lage en prioriteringsliste. Det vil bli tatt hensyn til alder og til individuelle arbeidsoppgaver. Det bør lages plan for arbeidet fremover, for eksempel i fire (vinter, vår, sommer, høst) perioder pr. år. Mental trening vil bli brukt til å bevisstgjøre spilleren om trening og kamp.

De ni hovedpunktene i tabell 1 kan være en god sjekkliste for de ansvarlige trenere for talentutvikling i denne aldersgruppen, for foreldrene, og også for de sportslige ansvarlige i klubben som skal kvalitetssikre opplegget, og følge opp som arbeidsgiver overfor de ansvarlige trenerne.

På klubbnivå må selvsagt den toppidrettsmodell for UTK som disse retningslinjer innebærer, tilpasses individuelt til spillerens alder, motivasjon og dyktighet. For alle spillerne bør arbeidsoppgavene diskuteres med treneren, en prioritetsliste utarbeides som ledd i en utviklingsplan – for eksempel for de fire periodene som er nevnt ovenfor.

Dette synes kanskje som ideelle krav, men et ”beste praksis” tilbud for talentutvikling i UTK vil legge dette til grunn, i et hvert fall som noe å strekke seg etter. Det forutsetter, som allerede nevnt, tilstrekkelig individuell oppfølging av hver spiller under mottoet: kvalitet framfor kvantitet. Hver enkelt spiller bør gis arbeidsoppgaver som bør følges opp gjennom bl.a. egentrening i de helgene hvor det ikke er turneringer. Tilstrekkelig egentrening vil være en forutsetning fra UTK for å satse på spillerne i denne aldersgruppen.

Det kan også være aktuelt å differensiere opplegget noe for henholdsvis jenter og gutter. Jenter foretrekker ofte mer trening i grupper (team) enn gutter.[8]


 

3.6.      Annen trening. Andre idretter

I tråd med det som er sagt ovenfor bør utøveren oppmuntres til å drive med andre idretter fram til 16-års alderen hvis dette passer inn i et helhetlig mønster, hvor en for eksempel hele tiden passer skolearbeidet. Bandy er en ganske populær og utbredt idrett i bydelene Ullern og Røa. Bandy har en kort sesong, men med fysisk aktivitet og lagånd. Skigåing, fotball og basketball er andre muligheter som gir kondisjon og spenst m.v.
Selv om styrke og utholdenhet er basisfaktorer for alle idretter, er det tre viktigste fysiske faktorer i tennis:
-           Balanse, dvs. kroppskontroll og rackerthodekontroll. Forutsetninger for balanse er god koordinasjon.
-           Hurtighet og spenst.
-           Smidighet.

Alle disse tre fysiske faktorer bør trenes særskilt, dvs. i tillegg til den basisteknikktreningen som er skissert i avsnitt 4.5.

For koordinasjonstrening legges det opp til å utarbeide et enkelt opplegg for UTK. For en talentgruppe kan det være naturlig å sette av en ettermiddag eller kveld i uken til slik trening, eller en langt økt i de helger det ikke spilles turneringer. Etter hvert som spillerne og tennistrenerne vinner erfaring, kan slik trening i større grad knyttes i selve tennistreningen. Det foreligger en god tysk video med engelsk tale om dette som vil være til hjelp for trenerne.

Hurtighet, spenst og smidighet kan trenes i tilknytning til selve tennistreningen. Her bør den faglige ansvarlige utarbeide programmer som kan tas før og etter tennistreningen, og ved styrketrening uten vekter som tas (i klubbhuset) etter tennis og løping.[9]

Også mental trening bør inngå i en toppidrettsmodell for UTKs talentutvikling. Her kan en starte med å innhente spisskompetanse utenfra. Det er her helt nødvendig at tennistreneren og foreldrene er med på opplegget fra starten. Etter et halvt års kurs, hvor tennistreneren er med hele veien, kan han eller hun selv flette inn mental trening i det videre talentutviklingsopplegget.[10]

I tråd med et ”beste praksis” talentutviklingstilbud bør det settes krav til spillerne om bl.a.:
-           Punktlig oppmøte.
-           God oppførsel.
-           Regelmessig deltakelse i turneringer.
-           Deltakelse i dugnader i klubben m.v.

Dette er også med på å videreutvikle utøveren som person, uansett hvor god tennisspiller vedkommende måtte bli, og det er i seg selv en viktig del av et talentutviklingsopplegg.

3.7.      Utvikling av trener, lederteam og miljøet

Erfaringene fra UTK og den norske toppidrettsmodellen understreker betydningen av å skape lag, kanskje ved at en ener med de rette holdningene går foran. Videre er det viktig at det skapes et apparat rundt utøverne som legger forholdene til rette.[11]

En svensk undersøkelse er også interessant i denne forbindelse. Undersøkelsen tar for seg idrettsutøvere som har nådd topp- eller landslagsnivå, og sammenlikner disse med en gruppe utøvere som var helt på topp i 15-års alderen, men som ikke nådde landslagsnivå. Selv om tennis ikke var en av syv sportsgrener som ble undersøkt (disse var bryting, svømming, orientering, langrenn, håndball, ishockey og fotball), kan undersøkelsen indikere noe om hva som er viktige faktorer for å utvikle suksessrike idrettsutøvere.

Av de konklusjoner som en kommer fram til i denne undersøkelsen, vil en særlig peke på følgende:

-           De som til slutt endte opp på landslaget var gjennomgående bare de nest beste i 15-års alderen. Ofte var det slik at de som var stjerner i 15-års alderen ikke ble de beste, eller utøvere på landsnivå, senere.
-           Landslagsutøverne kom ofte fra stabile hjem med idrettsinteresserte foreldre. De drev flere idretter opp til 15-16 års alderen og spesialiserte seg sent. (Dette gjaldt ikke svømmere.)
-           Landslagsutøvere understreket at de hadde gode trenere, gode ledere og gjennomgående et godt miljø.

Selv om man skal være varsom med å trekke bastante konklusjoner fra en slik undersøkelse fra et naboland, underbygger dette at:

-           Foreldrenes støtte og interesse er viktig. Samarbeidstrekanten, trener – foreldre – spillere, må utvikles. Foreldrene må være med på laget, også av holdningsskapende grunner slik at det blir klubbånd og ikke bare egeninteresse som dominerer. Foreldrene bør i størst mulig grad være med som aktivitetsledere.[12]
-           Man skal være varsom med å si hvem som er såkalte talenter, og hvem som ikke er det for utøvere under 15-16 år.[13] Et talent er i alle fall et vidt begrep, og evnen til å vokse, tåle motgang, tilpasse seg et konkurranse- og idrettsmiljø osv. kan være svært viktig. Et slikt opplegg vil i alle fall ha mange positive sideeffekter som utøveren vil ha glede av senere i livet. Man bør ikke ”plukke vinnere” i 12-års alderen.
-           Man bør i størst mulig grad drive allsidig idrett fram til 15-16 års alderen, og ikke spesialisere seg for tidlig. Jfr. også Aambøs synspunkt om allsidig spesialisering.
-           Miljøet i klubben, foreldrenes, lederens og trenerens rolle er svært viktig. Et talentutviklingsopplegg av beste praksis må derfor skape et slikt miljø og en lagfølelse.

Den norske toppidrettsmodellen, eller den amerikanske for den saks skyld, er da også bygget på å utvikle en bred idrettslig og sosial basis fram til 15-16 års alderen som spesialiseringen i tennis deretter kan bygges videre på.

4        Oppsummering

4.1.            Et talentutviklingstilbud som et hovedelement i en toppidrettsmodell for Ullern Tennisklubb må ses i en helhet for klubbens utvikling og innenfor rammen av klubbens idrettslige og økonomiske ressurser.

4.2.            Tennis er en teknisk idrett. Dette medfører større vekt på utnytting av den ”motoriske gullalder” (8-12 år) enn i mange andre mer fysiske idretter med utholdenhet og kraft som hovedfaktorer. Skal en bli en virkelig god tennisspiller bør tennis være hovedidretten fra tidlig alder (8-10 år), men en til to idretter i tillegg til 14-16 års alder er positivt.

4.3.            UTK vil legge stor vekt på å ha en god tennisskole basert på lek og moro som drives kontinuerlig over mange år i klubbens regi. Tennisskolen skal være av beste norske praksis med god teknisk læring som et hovedelement. Samarbeidet med skolefritidsordningen (SFO) videreutvikles.

4.4.            Talentutviklingen som ledd i en toppidrettsmodell for UTK vil videre ses som en del av et større opplegg hvor også miljøtennis og trimaktiviteter vektlegges, og hvor det bør legges stor vekt på å få foreldre interessert i tennis, for eksempel ved voksenkurs eller på annen måte. Man vil i rimelig grad ta vare på de ”nest beste”. Foreldrene vil trekkes aktivt med som ledd i å utvikle samarbeidstrekanten, foreldre – trenere – spillere. Flest mulig av foreldrene bør delta som aktivitetesledere.

4.5.            Det vil bli laget et godt faglig opplegg for ivrige spillere som deles inn i aldersgrupper etter at de har vært igjennom tennisskolen. Opplegget for aldersgruppene  9-12 år og 12 til 16 år er skissert nærmere i avsnitt 3. Det vil bli lagt stor vekt på at de som er ivrige på tennisskolen skal få et opplegg av beste praksis fra 9-10 års alderen.

4.6.            Hovedvekten i den såkalte motoriske gullalder fra 8 til 12 år vil legges på å utvikle basisteknikk, og deretter (13-16 år) også taktiske kunnskaper. Ideelt bør spilleren være mest mulig komplett – dvs. kunne alle slag (serve, smash, volley, toppspinn grunnslag og slice backhand) senest ved 13 års alder. Roger Federer kan her være et ideal å strekke seg etter.

4.7.            Utøverne bør starte opp med koordinasjonstrening så tidlig som mulig, og her vil en forsøke å utvikle et enkelt opplegg for UTK. Fysisk trening med vekt på spenst og hurtighet, legges inn som et viktig supplement til tennistreningen. Mental trening kan starte ved 13 års alderen. Turntrening kan anbefales i alderen 6 til 10/12 år.

4.8.            I et område som Ullern er det også i en toppidrettsmodell for klubben svært viktig å sette krav og grenser for deltakere i talentutviklingsopplegg. Det å varme opp, trene mye, gå inn for trening og kamp, oppføre seg ordentlig, og ta ansvar for egen utvikling (24 timers utøveren) bør bli ”coolt”. Ullerns talentutviklingsopplegg bør bli kjent for å utvikle slike verdier, og dermed også bidra til en gunstig menneskelig og sosial utvikling for utøveren. Selv om vedkommende ikke blir landslagsspiller, eller toppspiller for den saks skyld, kan UTK si at vi i en viktig barne- og ungdomsfase har bidratt positivt til personens utvikling. Disse egenskapene, og også de tilegnede tennisferdigheter, vil denne personen ha glede av hele livet. Klubben har i så fall bidratt både sosialt og sportslig, og også skapt flere gode tennisspillere som kan være en inspirasjon for de som kommer etter og vokser opp i bydelen. I så fall vil en toppidrettsmodell av beste praksis i Ullern Tennisklubb også bidra til en god sosial utvikling i bydelen, noe som vil være et sentralt mål for den videre utvikling av aktivitetene i klubben i årene framover.

4.9.            Den skisserte modell for talentutvikling som ledd i en toppidrettsmodell for UTK vil også bidra til å heve nivået på topptennisen i Norge, og klubben legger opp til å videreføre og videreutvikle det gode og praktiske samarbeid vi har med Norges Tennisforbund. Det vil også bli lagt opp til et fortsatt godt samarbeid med Heming, Holmenkollen, Nordstrand Tennisklubb og andre klubber. Det sportslige opplegget i Ullern Tennisklubb, som er en ideell organisasjon med formål å fremme tennissporten i distriktet, og det sportslige samarbeidet med andre klubber, vil fullt ut bli bestemt av Ullern TKs trenere, sportslige ledelse og styre.

Vedlegg: Oppvarming

 

Vi vet at oppvarming har stor innvirkning på prestasjonsevnen, likevel er det en treningsfaktor som ofte forsømmes. En god oppvarming øker den fysiske og psykiske prestasjons evnen, øker lysten til å trene eller konkurrere og ikke minst, forbygger skader. Ullern tennis vil sette fokus på regelmessig  oppvarming før trening og turneringer.

En viktig årsak til at prestasjonsevnen forbedres er den temperaturstigningen som skjer i kroppen. Den øker til 38- 39 grader. Dette påvirker en rekke reaksjoner i kroppen. Noen av disse er:

• Transport av næringsstoffer og oksygen til musklene som arbeider , går raskere
• Overføring av oksygen fra blodet til muskelcellene går lettere.
• Muskler, ledd, bindevev og sener blir mer tøyelig.
• Kjemiske reaksjoner og nerveimpulser går raskere.
• Samspillet mellom muskler og nerver blir bedre.
• Konsentrasjonsevnen øker
• Spenningen i kroppen blir regulert til et gunstig nivå

Alt dette er viktig for din prestasjon på trening eller i turneringer.

Oppvarmingen bør bestå av en generell og en spesiell del.

I den generelle delen skal du varme opp de store muskelgruppene; musklene i benene og rundt hofteleddet, samt lette tøyningsøvelser. Den spesielle delen er rettet mot den aktiviteten som følger. I ditt tilfelle tennis.

Generell oppvarming ca. 10 minutter:

• Rolig jogg med innlagte armsving. ( 3 – 4 minutter )
• Sidehopp
• Høye kneløft
• Twisthopp
• Tauhopp, veksle mellom et ben, begge ben og kneløft. Høyt tempo.

Tøyninger, ca. 3 minutter. Øvelser som legger vekt på å strekke ut musklene i hofte-, ben- og skulderledd:

• Forside lår (knestrekker)
• Bakside lår (knebøyer )
• Hofteleddsbøyer
• Ankelstrekker
• Delta- og brystmuskel .
• Rygg

Hver øvelse utføres i 10 -15 sekunder.

Spesiell oppvarming:

Her er du på banen, varmer opp med ulike slag. Husk sirkelbevegelser i skulderleddet før smash.

Referanser

Brewer, Lew:               ”Hvordan bli en tennistrener i verdensklassen?” Gjengitt i Backhand Slice, juni 1997.

 

Carlson, Rolf:               ”Vãgen till Landslaget. En retrospektiv studie av framgångsrika ungdommar i sju idrotter. ”Avdelingen för pedagogikk, GiH Høgskolan för lärarutbilding i Stockholm. Stockholm 1991.

Engell, Håvard: ”Et lite innblikk i bevegelighetstrening” Toppidrettssenteret 1996.

Moe, Thorvald:            Ullern Tennisklubb mot år 2000: Talentutvikling. Trener III oppgave 1997.

Pensgård, Anne Marte

Og Holling, Even:          Idrettens mentale treningslære. Universitetsforlaget 1996.

Reier, Ole C.:               Notater og treningsprogrammer i forbindelse med P2004 prosjektet.
                                    Stensiler, høsten 1997.

Raastad, Edvard og

Hvaar, Helge:               ”Grunnleggende tennispsykologi”. Et grunnkurs i mental styrketrening for nye konkurransespillere.

Del 1. Stensil. Oslo, januar 1994”.
Del 2. Stensil, Oslo 1996.

Raastad, Edvard:          ”Å trene jenter”. Trenerutdanningssupplement for Norges Tennisforbunds prosjekt: ”Jenter og tennis”. Oslo, februar 2003.