TENNIS FOR ALLE
STRATEGI FOR ULLERN TENNISKLUBB
2008 – 2010
FORORD
I denne publikasjon presenteres en strategi for hvordan Ullern Tennisklubb skal
bli en enda bedre klubb de neste tre år. Siktemålet er en klubb med overskudd i
driftsregnskapet som kan brukes til gode treningsopplegg og investeringer i
anlegg i et samarbeid med Ullern Tennisanleggs Stiftelse. Hovedvekten her legges
imidlertid på gode, tennisfaglige retningslinjer for trenere, spillere og
foreldre. Disse vil bli fulgt opp mer konkret i de årlige budsjetter og faglige
årsplaner for årene 2008-2010.
Ullern, oktober 2007
Thorvald Moe Vibeke Nyvold
Styreleder Nestleder i Styret
Amy Jønsson Raaholt Jesper Bollins
Trener Daglig leder
Innholdsfortegnelse
Kapittel 1. Sammendrag 4
Kapittel 2. Nærmere om tennisfaglige retningslinjer 5
2.1 Innledning 5
2.2 Ullern Tennisklubb mot år 2010 6
2.2.1 Mål 6
2.2.2 Miljøtennis. Trimaktiviteter 6
2.2.3 Samarbeid med Ullern skole. Idrettsgymnas 7
2.3 Best på trening: Nærmere om talentutvikling 7
2.3.1 Bakgrunn 7
2.3.2 Den norske toppidrettsmodellen anvendt på tennis 8
2.3.3 Tennisskole. Tilbud til spillere fra 6 til 9 år 9
2.3.4 Talentutvikling for spillere fra 9 til 12 år. Team Ullern U10 og U 12. 10
2.3.5 Talentutvikling for spillere fra 12 til 16 år. Team Ullern U14 og U16. 10
2.3.6 Annen trening. Andre idretter 12
2.3.7 Utvikling av trenere, lederteam og miljøet 14
2.4 Oppsummering 16
Referanser 18
Vedlegg: Oppvarming 19
Kapittel 1. Sammendrag
Dette er en oppdatering og ajourføring av ”Mål og Faglige Retningslinjer for
Ullern Tennisklubb 2005-2008” som ble utarbeidet i mars 2005.
Dokumentet skal bl.a.:
Være retningsgivende for valgte styrende organers (styret og dets
underkomiteer) arbeid;
Gi retningslinjer for det tennisfaglige arbeidet til klubbens daglige leder og
dens trenere;
Informere klubbens aktive medlemmer, andre klubber vi samarbeider med, krets
og Norges Tennisforbund som ledd i en dialog for stadig å bli en bedre
tennisklubb. Ullern er nå en av Tennisforbundets samarbeidsklubber.
Hovedoppgavene for Ullern Tennisklubb (UTK) i perioden 2008 til 2010 er bl.a. å:
Gi et best mulig tilbud om tennis som fysisk aktivitet, mosjon og et godt
sosialt fritidsmiljø til flest mulig i Ullern bydel (nærmiljøet);
Gjennom Ullern tennisskole gi 5-9 åringer i vårt distrikt tilbud om å begynne
med og å lære tennis;
Gjennom Team Ullern, som består av konkurransespillere fra 9 år og oppover til
seniorspillere, gi mulighet til å utøve sporten som konkurranseidrett fra U10 og
oppover til seniorspillere. Målet er å få flere ivrige konkurransespillere i
gruppene U10, U12, U14, og U 16, og å hevde seg helt i toppen på seniorplan -
både lagmessig og individuelt, helst med flest mulig som har gått gradene i UTK;
I et samarbeid med Ullern Tennisanleggs Stiftelse og myndighetene sørge for
gode og og moderne anlegg (baner, hall, klubbhus m.v.) både utendørs og
innendørs;
Etablere gode og klare retningslinjer for klubbens drift som sikrer en sunn
økonomi, gode tennisfaglige aktiviteter og kostnadseffektiv drift.
Generelle mål for perioden 2008-2010 for UTK er bl.a:
I samarbeid med Stiftelsen skaffe ny boble på Blokkajordet, utbedre og evt.
fornye klubbhuset samt å oppgradere utendørsbanene (dekker, gjerder m.v.);
Få flere aktive medlemmer i klubben, bl.a. gjennom flere og bedre voksenkurs,
miljøtennis, ligatennis osv.;
Forbedre Ullern Tennisskole slik at flest mulig barn i distriktet får prøve
tennis, og slik at rekrutteringsgrunnlaget for Team Ullern forbedres;
Ytterligere forbedre og effektivisere aktivitetene til Team Ullern, bl.a slik
at vi kan hevde oss bedre i juniortennis enn i dag, og slik at våre elitelag
etter hvert i større grad har deltakere som har gått gradene i klubben - bl.a.
gjennom deltakelse i annet-lagene, eller rekrutteringslagene, for damer og
herrer;
Vinne NM for lag for damer og herrer og noen individuelle NM titler for
seniors;
Videreutvikle samarbeidet med andre klubber i distriktet, Oslo Tenniskrets og
Norges Tennisforbund;
Videreutvikle samarbeidet med Ullern videregående skole om tennisgymnas.
Dette er generelle mål og retningslinjer for den kommende treårsperioden. For de
enkelte år, første gang for 2008, vil konkrete mål spesifiseres i budsjettet, i
en sportslig årsplan og i en plan for anleggsutvikling utarbeidet i samarbeid
med Stiftelsen.
I kapittel 2 gis nærmere retningslinjer for rekrutteringsarbeidet, herunder
arbeidet med å videreutvikle Team Ullern.
Kapittel 2. Nærmere om tennisfaglige retningslinjer
2.1 Innledning
Ullern Tennisklubb har ca. 450 medlemmer, et moderne utendørsanlegg med fem
grusbaner, og boble fra 1979 over to baner med filtdekke til trening om
vinteren. Klubben eier 25 pst av Riksanlegget AS som er et privat aksjeselskap.
Tennisanlegget på Blokkajordet ligger i et område hvor det har funnet sted
betydelig utbygging av boliger og økning i befolkningen de siste 20 år, med ni
barne-, ungdoms- og videregående skoler (Bestum, Bjørnesletta, Øraker,
Lysejordet, Lilleaker, Huseby, Hovseter, Ullern og Persbråten) ganske nær
anlegget . Det er et område med mye barn og ungdom, og de fleste foreldre har
økonomi til at barna kan begynne med tennis. Rekrutteringspotensialet er meget
godt, og her ligger det fortsatt uutnyttede muligheter . Konkurrerende idretter
er særlig bandy, basketball og fotball (Ullern I. F. og Røa I. L.), men ingen av
disse idrettene er så dominerende i vårt område at ikke tennis skal kunne være
et attraktivt alternativ. Nå er det i og for seg ikke noe poeng å konkurrere ut
andre idretter — det er viktig at bydelen har et allsidig trim- og idrettstilbud
til beboerne — og basket, håndball og bandy kan lett kombineres med tennis, i et
hvert fall til utøveren er 15-16 år.
Ullern Tennisklubb (UTK) er liten i internasjonal målestokk, men en ganske stor
eliteklubb etter norske forhold. Klubben har hevdet seg i toppen i norsk tennis,
særlig på herresiden, siden 1950-årene. I 2004 og 2005 vant klubben også NM lag
for damer. Målet er, gjennom en videreutvikling og stadig forbedring av en
toppidrettsmodell for klubben, å hevde seg helt på topp i norsk tennis i årene
framover.
Formålet med dette kapittel er, med utgangspunkt i en skisse til et helhetlig
opplegg for en klubb av denne type, å gi retningslinjer for talentutvikling av
tennisspillere på klubbplan fra de starter på tennisskole i alderen 6 til 8 år,
og til utøveren er ca. 16 år.
Tendensen er at de beste utøverne over 16 år går på tennis- og idrettsgymnas som
gir anledning til mer trening. Det er derfor fra høsten 2007 innledet et
samarbeid med Ullern videregående skole om dette, og vi ønsker å styrke dette i
årene framover.
Siktemålet er å gi et praktisk og konkret grunnlag for talentutvikling i Ullern
TK i tiden framover. En går ikke i dybden på noen tema, og for eksempel
utarbeides ikke detaljerte treningsprogrammer. Det er trenernes oppgave.
Imidlertid skisseres en ramme og filosofi for talentutvikling med utgangspunkt i
våre erfaringer, og den norske modellen for utvikling av idrettsutøvere, som
treningsprogrammer kan utarbeides innenfor. Norges Tennisforbunds retningslinjer
for Tennisskole, basisteknikk og ferdighetsutvikling legges til grunn. Denne
strategi er forankret i klubbens sportslige ledelse og styre.
2.2 Ullern Tennisklubb mot år 2010
2.2.1 Mål
Et hovedmål for Ullern Tennisklubb er å gi et bredt tennistilbud til stedets
befolkning fra barn til pensjonister: Tennis for alle. Det betyr at det sosiale
aspektet er viktig, og at tennis som mosjons- og trimaktivitet for alle
aldersgrupper er et viktig delmål .
Et annet hovedmål er å gi de som ønsker det, og er ivrige, et tilbud om å bli
gode tennisspillere. det vil si konkurransespillere på høyt norsk nivå. I dette
ligger at Ullern TK vil ha et tilbud for yngre spillere som er av "god praksis”,
dvs. som kan måle seg med det aller beste i Norge. Det er dette som menes med
best på trening.
Det er ingen grunn til å sette disse målene opp mot hverandre. Tvert i mot er et
bredest mulig trimtilbud, og flest mulig medlemmer, en god basis og forutsetning
for talentutvikling og konkurransetennis. Det er flere eksempler på klubber som
sluttet med konkurransetennis og talentutvikling for “bare” å ha mosjonstennis.
Resultatet ble ganske raskt at tennisaktivitetene ble redusert, og flere klubber
som fulgte denne linjen ble nedlagt. På den annen side kan ikke talentutvikling
og konkurransetennis over tid eksistere i et vakuum. Det må ses i en helhet, som
en del av et samlet fritids- og aktivitetstilbud i bydelen hvor idrettens
sosiale rolle som nevnt er viktig. Talentutviklingens og konkurransetennisens
andel av klubbens samlede økonomiske ressurser bør være allment akseptert av
medlemmene.
2.2.2 Miljøtennis. Trimaktiviteter
Tennisskole for barn i alderen 6 til 9-10 år har for det første et viktig miljø-
og trimaspekt. Poenget er å gi flest mulig barn i denne aldersgruppen, innenfor
den gitte banekapasitet, tilbud om å forsøke tennis. For noen spillere kan
tennisskolen vare opp til 14 års alderen. Men en tennisskole er også et
avgjørende rekrutteringsgrunnlag for talentutvikling, jfr. nærmere omtale i
avsnitt 2.3.
Voksenaktiviteter, voksenkurs. Dette kan være alt fra tilbud om kurs for
nybegynnere, faste spilletreff og klubbturneringer for de “nest beste”
spillerne. Dette er tid- og ressurskrevende, men også viktig for en klubb over
tid. Det vil som nevnt også gi grunnlag for rekruttering av barn og unge. Disse
aktivitetene vil bli forsøkt utvidet, men det er som nevnt manglende
banekapasitet om vinteren.
Tilbud til nye voksne medlemmer (voksenkurs), som er en god ting i og for seg
selv, gjør at foreldre begynner med tennis. Dermed legges grunnlag for at barna
også begynner. Dette vil det bli lagt økt vekt på i Ullern. En mulighet er for
eksempel at foreldre som ønsker å sende barna sine på tennisskole, også tilbys
et nybegynnerkurs eller et voksenkurs for litt viderekomne .
2.2.3 Samarbeid med Ullern skole. Idrettsgymnas
Det er som nevnt igangsatt et samarbeid med Ullern vidergående skole fra høsten
2007 med tre deltakere fra UTK. Vi håper å videreutvikle og å utvide dette.
2.3 Best på trening: Nærmere om talentutvikling
2.3.1 Bakgrunn
Noe av bakgrunnen for å ta opp dette spørsmålet er at UTK, med en del unntak ,
ikke i tilstrekkelig grad har klart å rekruttere spillere fra egen
talentutvikling til elitelagene siden midt på 1980-tallet. Dette til tross for
at klubben i denne siste 10—1 5 års perioden har brukt vesentlig mer penger på
trenere og innendørstimer til de yngre spillerne enn tidligere.
I perioden før dette, fra 1950-årene og fram til midten på 1980-tallet, var
juniorvirksomheten bl.a. karakterisert av følgende kjennetegn:
Den var i stor grad selvdrevet. Man hadde tidvis trenere, for eksempel Johs.
Tennmann på 1950-tallet, men de fleste spillerne var meget motivert og
treningsivrige selv uten trener.
Dette bidro til et godt miljø hvor man hjalp hverandre på trening og var
konkurrenter i kamper. Framgang for noen inspirerte de andre til å trene mer.
Alle gikk selvsagt på skole, og man drev i stor grad også andre idretter, i
hvert fall fram til 16 års alderen (håndball og fotball om sommeren, bordtennis,
bandy og ski om vinteren).
Fysisk trening var selvsagt, bl.a. som forhåndstrening til andre idretter.
Gjennom de andre idrettene, som ofte var lagidretter. ble samholdet styrket og
man utviklet lagånd og idrettslig innstilling.
Fordi det var lite tennis om høsten og vinteren sammenliknet med nå, “bodde”
man på tennisbanen fra slutten av april til banen stengte om høsten. I
skoleferier var det tennis man skulle drive med (ferie var for foreldre), og man
konkurrerte - til dels i Sverige og Danmark - eller trente 5-6 timer pr. dag.
Selv om man ikke skal skru klokken tilbake, finner man flere av disse elementene
igjen i den norske toppidrettsmodellen som siden slutten av 1980-årene er
utviklet, særlig med basis i andre idretter enn tennis, jfr. avsnitt 3.2
nedenfor.
Fra annen halvdel av 1980-årene og fram til for noen år siden var de yngres
aktiviteter
i større grad enn tidligere preget av følgende:
Tennistrening med trener ble gitt høyeste prioritet. (Foreldre talte antall
timer med trener som hovedkriterium. Egentrening ble ikke nok vektlagt.)
Det var en tendens til å slutte med andre idretter i 12—års alderen og bare
spille tennis. Jo flere timer på tennisbanen, jo bedre. Kvaliteten på treningen,
og allsidig idrettslig trening, ble for liten.
I en periode fram til midten av 1990—tallet, prøvde man også “å plukke
vinnere” allerede tidlig, fra 12—års alder. Disse talentene fikk mange
tennistimer med trener, men med en relativt smal idrettslig og sosial basis for
sin utvikling. De som ikke var såkalte talenter, fikk få timer, noe som også
skapte stridigheter mellom foreldrene og mindre lagånd.
Sist, men ikke minst, utøvernes eget ansvar ble visket ut. Satt litt på
spissen kan man si at spillernes ansvar var å møte på trening, mens det var
trenernes og klubbens ansvar å trene spilleren når treningen begynte.
Det er klart at en klubbs evne til å utvikle gode tennisspillere alltid vil
svinge over tid, og rammebetingelsene nå — sportslig, økonomisk og sosialt — er
annerledes enn tilfellet var tidligere. Likevel er det ovenfor pekt på noen
hovedelementer og lærdommer som vil vektlegges når Ullern TK sikter mot å tilby
et talentutviklingsopplegg av “beste norske praksis” i årene framover. Tilbudet
må selvsagt tilpasses klubbens bane- og trenerkapasitet og økonomi.
2.3.2 Den norske toppidrettsmodellen anvendt på tennis
En vil her begrense seg til tre stikkord som skissemessig kan karakterisere den
norske modellen for toppidrett .
2.3.2.1 Utøveren i sentrum
Trener og lederteam skal legge forholdene til rette for at utøveren skal gjøre
de rette tingene. Trener og apparatet rundt henne/han må derfor ha kunnskap om
hva som kreves for å nå et bestemt nivå, og denne kunnskapen bør være mest mulig
presis. Trener- og lederteam er ansvarlig for bevisstgjøring av utøvernes
personlige ansvar for sin utvikling. Det er utøverens egen motivasjon som er
avgjørende.
Figur 1. Kvalitetssirkelen
K5: Evaluering K1: Mål –kortsiktig/langsiktig
(Tid til refleksjon)
K2: Konsekvenser/kravanalyser
K4: Gjennomføring
K3: Treningsplan
Kl: Mål — kortsiktig/langsiktig
K2: Konsekvenser/kravanalyser
K3: Treningsplan
K4: Gjennomføring
K5: Evaluering (Tid til refleksjon)
2.3.2.2 Kvalitetssirkelen kan stikkordsmessig karakteriseres ved:
-At en skisserer mål og utarbeider treningsplaner.
-Utøver, trener og lederteam bør søke ny kunnskap og vise endringsmuligheter
ved evaluering, for eksempel når et nytt årsopplegg skal utarbeides.
2.3.2.3 24-timers utøveren: Utøveren selv er den eneste som går igjen i fasene:
-Trening/konkurranser.
-Skole/studier/arbeid.
-Sosialt (familie/venner).
-Rekreasjon (søvn! hvile/kosthold)
Utøveren bør utvikles til en selvstendig person, både idrettslig og på annen
måte. Personlig utvikling og trivsel er svært viktig for idrettslig utvikling,
og uansett hvor god vedkommende blir, vil noe av det viktigste Ullern TK kan
bidra til være vedkommendes sosiale og menneskelig utvikling .
Disse prinsipper og retningslinjer må anvendes med pragmatisme og godt skjønn på
klubbnivå, særlig for spillere under 16 år. Som understreket tidligere i denne
rapporten har tilbudet til en klubb et videre siktemål enn bare det å bringe
fram toppidrettsutøvere. Men både for å gi yngre og ivrige spillere muligheten
til å bli toppidrettsutøvere, og for å bidra til
en god sosial og menneskelig utvikling uavhengig om vedkommende blir
toppidrettsutøver eller ikke, er den norske idrettsmodellen et godt utgangspunkt
for talentutvikling i en klubb. UTKs egne erfaringer med talentutvikling over
lang tid, jfr. avsnitt 3. 1, understøtter dette.
2.3.3 Tennisskole. Tilbud til spillere fra 6 til 9 år
Ullern tennisskole vil ha følgende mål:
Gi en mulighet for å prøve tennis til flest mulig av bydelens 6 til 9-åringer.
Stimulere de av disse som er ivrige til å fortsette med tennis.
På 6 til 9 års trinnet bør man legge vekt på den generelle fysiske utviklingen.
Helhetlig koordinasjon, balanse og spesielt øye/hånd-koordinasjon bør stå i
sentrum. Hovedpoenget i denne fasen er å skape interesse for tennis, og all
aktivitet bør være preget av moro. Men tennis bør gå sammen med andre former for
fysisk aktivitet.
Tennisinstruksjonen bør holdes i enkle former, og målet med all aktivitet er
grunnleggende ballkontroll. Tennisleksjonen bør ikke vare lenger enn maksimum 45
minutter. Minitennis med korte racketer og lave nett er hensiktsmessig på dette
trinnet. Så langt som praktisk mulig legges det opp til regelmessige, lekbetonte
turneringer.
Daglig leder og styreansvarlig for Tennisskolen vil føre kvalitetskontroll med
skolen, og sørge for at de som er ivrige kommer over i neste trinn i
talentutviklingen, treningsgrupper for 9-12 åringer, U10 og U12 i Team Ullern så
snart som mulig. Vi følger Tennisforbundets mål for Tennisskole, se: Norges
Tennisforbund "Tennisskolen" (2005).
2.3.4 Talentutvikling for spillere fra 9 til 12 år. Team Ullern U10 og U 12.
Denne aldersgruppen, den såkalte “motoriske gullalder”, er svært viktig i
utviklingen av tennisspillere fordi tennis er en typisk teknisk idrett.
Idrettsutøvere på dette alderstrinnet begynner å utvikle dynamisk balanse,
hurtighet og spenst. De bør drive med allsidig ball-lek. Skolearbeid bør
vektlegges, bl.a. fordi dette kan bidra til å utvikle evnen til å fastsette
enkle mål. Idretten kan oppta 6 til 10 timer pr. uke, og utgangspunktet bør
fortsatt være moro. Igjen bør dette kombineres med annen fysisk aktivitet.
På dette alderstrinnet bør spillerne ideelt sett lære alle slag. De tekniske
detaljene bør gjøres enkle, uten tung toppspinn eller underspinn. En full
svingbevegelse i alle slag bør etterstrebes. Selv om mye av instruksjonen
fremdeles — for eksempel av praktiske og kapasitetsmessige grunner - foregår i
grupper, vil den enkelte spiller være mottakelig for individuell oppfølging.
Forsiktige konkurransemomenter introduseres, men antall kamper pr. år bør
begrenses. Samarbeid med foreldre er svært viktig, og trener/teamutvikling bør
begynne for alvor for spillere/foreldre i denne aldersgruppen.
Ullerns opplegg for denne aldersgruppen vil sikte mot denne “beste praksis” i
årene framover så langt ressursene tillater det. Særlig gjelder det utviklingen
av slagteknikk. Foreldrene vil også trekkes mer aktivt med. I Team Ullern
omfattes disse av gruppene:
Spillere under 10 år, U-10,
Spillere under 12 år, U-12,
2.3.5 Talentutvikling for spillere fra 12 til 16 år. Team Ullern U14 og U16.
Ungdom på dette alderstrinnet har forutsetninger for å kunne utvikle
utholdenhet, hurtighet og
styrke. Deres analytiske ferdigheter og konsentrasjon blir også stadig bedre.
Det vil bli lagt vekt på å utvikle spilleidentitet og taktiske ferdigheter så
langt som det tekniske ferdighetsnivået tillater.
Dette gir bl.a. grunnlag for å lære seg samtlige slag med kraft og nøyaktighet.
I treningen bør en nå også legge vekt på strategi, taktikk og spilleforståelse
under varierende forhold. Det er viktig for talentutviklingen at en i denne
aldersgruppen differensierer tilbudet, og tennisinstruksjonen kan i stor grad
bestå av entydig verbal veiledning kombinert med tydelig demonstrasjoner,
supplert for eksempel med videoopptak, Individuell oppfølging er nokså
avgjørende. En ivrig spiller i denne aldersgruppen med potensiale bør ha minst
en time pr. uke med trener med hovedvekt på individuell (teknisk-taktisk)
trening. Det vil bli lagt stor vekt på at spilleren selv følger opp med
tilstrekkelig egentrening, for eksempel i de helgene hvor det ikke er
turneringer.
De tekniske og taktiske arbeidsoppgavene som så langt som mulig bør gjennomføres
og innlæres for spillere fra 9 til 16 år kan oppsummeres i boks 1.
Boks 1. Tekniske og taktiske arbeidsoppgaver for talentutvikling fra 9 til 16 år
1. Serve; basisteknikk med rytme og balanse
- serieserver (kast-teknikk)
- presisjon/variasjon 1. og 2. serve (basis-taktikk)
2. Retur; basisteknikk med "støtte" og "heng"
- returhopp og seriereturer ("heng"-teknikk)
- cross retur-mønster (basis-taktikk)
- presisjon/variasjon retur 1. og 2. serve
3. Grunnslag; basisteknikk med rytme og balanse
- teknikk/fleksibilitet fotarbeid ("støtte", "heng" og "løpende slag")
- teknikk/fleksibilitet fotarbeid (på grus skli-teknikk)
- teknikk/fleksibilitet spinn/treffhøyde ("hock", "fade", "slice")
- presisjon/variasjon (bl.a. "nedkorting" med fullt tilslag)
4. Volley; basisteknikk med kontinental-grep
- teknikk/fleksibilitet fotarbeid ("støtte" og "heng")
- teknikk/fleksibilitet fotarbeid på grus ("skli-teknikk")
- presisjon/variasjon
5. Smash; basisteknikk
- teknikk/fleksibilitet fotarbeid
- backhandsmash
- presisjon/variasjon
6. Halvvolley; basisteknikk
- presisjon/variasjon
7. Drop-shot; teknikk og kamuflasje
- presisjon/variasjon
8. Singletaktikk
- fast situasjon (serve-retur)
- grunnlinjespill
- overganger
- angrepsspill
- forsvarsspill
Grunnleggende taktikk og spillemønstre/variasjoner.
Spillestil og spilleidentitet.
9. Doublespill
- doubleteknikk
- roller/ansvarsområder
Grunnleggende taktikk og spillemønstre/variasjoner
Kilde: Ole C. Reier, Prosjekt 2004
De første årene prioriteres basisteknikken i serve, grunnslag, retur, volley og
smash. Det hør legges stor vekt på fotarbeid og fleksibilitet. Teknikken må
etter hvert tåle forflytninger og tempo. Spesialslag kommer etter hvert og blir
først introdusert som koordinasjonstrening. Taktiske grunnmønster introduseres i
samband med teknikktreningen, og taktisk trening prioriteres de siste årene opp
til 16 år. Hver spiller må (sammen med klubbtrenerne) evaluere seg selv i
forhold til disse arbeidsoppgavene, og lage en prioriteringsliste. Det vil bli
tatt hensyn til alder og til individuelle arbeidsoppgaver. Det bør lages plan
for arbeidet fremover, for eksempel i fire (vinter, vår, sommer, høst) perioder
pr. år. Mental trening vil bli brukt til å bevisstgjøre spilleren om trening og
kamp.
De ni hovedpunktene i boks I kan være en god sjekkliste for de ansvarlige
trenere for talentutvikling i denne aldersgruppen, for foreldrene, og også for
de sportslige ansvarlige i klubben som skal kvalitetssikre opplegget, og følge
opp som arbeidsgiver overfor de ansvarlige trenerne. På klubbnivå må selvsagt
den toppidrettsmodell for UTK som disse retningslinjer innebærer, tilpasses
individuelt til spillerens alder, motivasjon og dyktighet. For alle spillerne
bør arbeidsoppgavene diskuteres med treneren, en prioritetsliste utarbeides som
ledd i en utviklingsplan - for eksempel for de fire periodene som er nevnt
ovenfor.
Dette synes kanskje som ideelle krav, men et “beste praksis” tilbud for
talentutvikling i UTK vil så langt som mulig legge dette til grunn, i et hvert
fall som noe å strekke seg etter. Det forutsetter, som allerede nevnt,
tilstrekkelig individuell oppfølging av hver spiller under mottoet: kvalitet
framfor kvantitet. Hver enkelt spiller bør gis arbeidsoppgaver som bør følges
opp gjennom bl.a. egentrening i de helgene hvor det ikke er turneringer.
Tilstrekkelig egentrening vil være en forutsetning fra UTK for å satse på
spillerne i denne aldersgruppen.
Det kan også være aktuelt å differensiere opplegget noe for henholdsvis jenter
og gutter. Jenter foretrekker ofte mer trening i grupper (team) enn gutter .
Team Ullern er nå inndelt i aldersgruppene:
U10, spillere under 10 år,
U12, spillere under 12 år,
U14, spillere under 14 år,
U16, spillere under 16 år,
U18, spillere under 18 år,
To damelag, hvorav damelag 2 vil ha med juniorer og være rekrutteringslag,
To herrelag, hvorav herrelag 2 på samme måte vil være et rekrutteringslag.
Første dame- og herrelag spiller i NTFs eliteserie og kjemper om NM for lag.
2.3.6 Annen trening. Andre idretter
I tråd med det som er sagt ovenfor bør utøveren oppmuntres til å drive med andre
idretter fram til 16-års alderen hvis dette passer inn i et helhetlig mønster,
hvor en for eksempel hele tiden passer skolearbeidet. Bandy er en ganske populær
og utbredt idrett i bydelene Ullern og Røa. Bandy har en kort sesong. men med
fysisk aktivitet og lagånd. Skigåing, fotball og basketball er andre muligheter
som gir kondisjon og spenst mv. Det oppfordres til at spillerne i U10, U12, U14
og U16 driver med andre idretter.
Selv om styrke og utholdenhet er basisfaktorer for alle idretter, er det tre
viktigste fysiske faktorer i tennis:
Balanse, dvs. kroppskontroll og rackerthodekontroll. Forutsetninger for
balanse er god koordinasjon.
Hurtighet og spenst.
Smidighet.
Alle disse tre fysiske faktorer bør trenes særskilt, dvs, i tillegg til den
basisteknikktreningen som er skissert ovenfor.
For koordinasjonstrening legges det opp til å utarbeide et enkelt opplegg for
UTK. For en talentgruppe kan det være naturlig å sette av en ettermiddag eller
kveld i uken til slik trening, eller en langt økt i de helger det ikke spilles
turneringer. Etter hvert som spillerne og tennistrenerne vinner erfaring, kan
slik trening i større grad knyttes i selve tennistreningen. Det foreligger en
god tysk video med engelsk tale om dette som vil være til hjelp for trenerne.
Hurtighet, spenst og smidighet kan trenes i tilknytning til selve
tennistreningen. Her bør den faglige ansvarlige utarbeide programmer som kan tas
før og etter tennistreningen, og ved styrketrening uten vekter som tas (i
klubbhuset) etter tennis og løping .
Også mental trening bør inngå i en toppidrettsmodell for UTKs talentutvikling.
Her kan en starte med å innhente spisskompetanse utenfra. Det er i så fall
nødvendig at tennistreneren og foreldrene er med på opplegget fra starten. Etter
et halvt års kurs, hvor tennistreneren er med hele veien, kan han eller hun selv
flette inn mental trening i det videre
talentutviklingsopplegget .
I tråd med et “beste praksis” talentutviklingstilbud bør det settes krav til
spillerne i Team Ullern om bl.a.:
Punktlig oppmøte.
God oppførsel.
Mye egentrening
Regelmessig deltakelse i turneringer.
Deltakelse i dugnader i klubben mv.
Dette er også med på å videreutvikle utøveren som person, uansett hvor god
tennisspiller vedkommende måtte bli, og det er i seg selv en viktig del av et
talentutviklingsopplegg. Se boks 2.
Boks 2: Retningslinjer for Team Ullern
1 Team Ullern er fra høsten 2007 delt inn i konkurransespillere i Ullern
tennisklubb (UTK) etter alder fra under 10 år (U10) og oppover til og med
klubbens seniorer/førstelagsspillere.
2 UTK tilbyr trening med klubbens trenere på utendørsanlegget og innendørs under
følgende forutsetninger:
2.1. Spillerne stiller opp for klubben i lagkamper og individuelle turneringer,
herunder klubbmesterskap, KM og NM;
2.2. Deltakerne er villige til å spille både oppover (mot antatt bedre spillere)
og nedover (mot yngre/antatt dårligere spillere) Ved gruppesammensetning tas det
også hensyn til å lage gode lag (team);
2.3. Det forutsettes presist oppmøte til trening (inklusive oppvarming), og god
oppførsel på trening og i kamp;
2.4. Det forutsettes, bl.a. i tråd med den norske toppidrettsmodellen tilpasset
tennis, at alle spiller en del uten trener. 4 timer i uken med trener kan være
et maksimum;
2.5. For å være med må spillerne/foreldrene betale egenandeler ved
kursets/treningens begynnelse. Størrelsen på egenandelene tilpasses treningens
omfang og UTKs økonomi;
2.6. Alle deltakerne i Team Ullern forutsettes å drive med egentrening, for
eksempel i helger hvor det ikke er turneringer;
2.7. Det oppmuntres til å drive med andre idretter, i et hvert fall frem til 16-
års alderen. Annen idrettsaktivitet gjelder som egentrening for tennis som
hovedidrett;
3. Ansvarlige trenere og foreldreansvarlige påser i henhold til den såkalte
samarbeidstrekanten (spillere, foreldre og trenere/klubb) at disse
retningslinjene etterleves.
4. Det legges vekt på samhold, godt trenings- og sosialt miljø, og at spillerne
hjelper hverandre til å bli bedre. Hovedvekt legges på ferdighetsutvikling og
ikke kortsiktige resultater, jfr at UTK er samarbeidsklubb med Norges
Tennisforbund.
Foreldre til deltakerne i Team Ullern forutsettes i rimelig grad å bidra til UTK
med frivillig innsats.
2.3.7 Utvikling av trenere, lederteam og miljøet
Erfaringene fra UTK og den norske toppidrettsmodellen understreker betydningen
av å skape lag, kanskje ved at en ener med de rette holdningene går foran.
Videre er det viktig at det skapes et apparat rundt utøverne som legger
forholdene til rette .
En svensk undersøkelse er også interessant i denne forbindelse. Undersøkelsen
tar for seg idrettsutøvere som har nådd topp— eller landslagsnivå, og
sammenlikner disse med en gruppe utøvere som var helt på topp i 15-års alderen,
men som ikke nådde landslagsnivå. Selv om tennis ikke var en av syv sportsgrener
som ble undersøkt (disse var bryting, svømming, orientering, langrenn, håndball,
ishockey og fotball), kan undersøkelsen indikere noe om hva som er viktige
faktorer for å utvikle suksessrike idrettsutøvere.
Av de konklusjoner som en kommer fram til i denne undersøkelsen, vil en særlig
peke på følgende:
De som til slutt endte opp på landslaget var gjennomgående bare de nest beste
i 15-års
alderen. Ofte var det slik at de som var stjerner i 15-års alderen ikke ble de
beste, eller utøvere på landslagsnivå, senere.
Landslagsutøverne kom ofte fra stabile hjem med idrettsinteresserte foreldre.
De drev
flere idretter opp til 15-16 års alderen og spesialiserte seg sent. (Dette
gjaldt ikke svømmere.) Landslagsutøvere understreket at de hadde gode trenere,
gode ledere og gjennomgående et godt miljø. Selv om man skal være varsom med å
trekke bastante konklusjoner fra en slik undersøkelse fra et naboland,
underbygger dette at:
Foreldrenes støtte og interesse er viktig. Samarbeidstrekanten, trener -
foreldre - spillere, må utvikles. Foreldrene må være med på laget, også av
holdningsskapende grunner slik at det blir klubbånd og ikke bare egeninteresse
som dominerer. Foreldrene bør i størst mulig grad være med som aktivitetsledere
.
Man skal være varsom med å si hvem som er såkalte talenter, og hvem som ikke
er det for utøvere under 15-16 år . Et talent er i alle fall et vidt begrep, og
evnen til å vokse, tåle motgang, tilpasse seg et konkurranse- og idrettsmiljø
osv, kan være svært viktig. Et slikt opplegg vil i alle fall ha mange positive
sideeffekter som utøveren vil ha glede av senere i livet. Man bør ikke “plukke
vinnere” i 1 2-års. alderen.
Man bør i størst mulig grad drive allsidig idrett fram til 15-16 års alderen,
og ikke spesialisere seg for tidlig. Jfr. også Aambøs synspunkt om allsidig
spesialisering.
Miljøet i klubben, foreldrenes, lederens og trenerens rolle er svært viktig.
Et talentutviklingsopplegg av beste praksis må derfor skape et slikt miljø og en
lagfølelse.
Den norske toppidrettsmodellen, eller den amerikanske for den saks skyld, er da
også bygget på å utvikle en bred idrettslig og sosial basis fram til 15-16 års
alderen som spesialiseringen i tennis deretter kan bygges videre på.
2.4 Oppsummering
2.4.1 Et talentutviklingstilbud som et hovedelement i en toppidrettsmodell for
Ullern Tennisklubb må ses i en helhet for klubbens mål: Tennis for alle, og
innenfor rammen av klubbens idrettslige og økonomiske ressurser.
2.4.2 Tennis er en teknisk idrett. Dette medfører større vekt på utnytting av
den “motoriske gullalder” (8—12 år) enn i mange andre mer fysiske idretter med
utholdenhet og kraft som hovedfaktorer. Skal en bli en virkelig god
tennisspiller bør tennis helst være hovedidretten fra tidlig alder (8-10 år),
men en til to idretter i tillegg til 14-16 års alder er positivt.
2.4.3 UTK vil legge stor vekt på å ha en god tennisskole basert på lek og moro
som drives kontinuerlig over mange år i klubbens regi. Tennisskolen sikter mot å
være av beste norske praksis med god teknisk læring som et hovedelement.
Samarbeidet med Norges Tennisforbund og deres retningslinje for Tennisskole
videreutvikles.
2.4.4 Talentutviklingen som ledd i en toppidrettsmodell for UTK vil videre ses
som en del av et større opplegg hvor også miljøtennis og trimaktiviteter
vektlegges, og hvor det hør legges stor vekt på å få foreldre interessert i
tennis, for eksempel ved voksenkurs eller på annen måte, Man vil i rimelig grad
ta vare på de “nest beste”. Foreldrene vil trekkes aktivt med som ledd i å
utvikle samarbeidstrekanten, foreldre — trenere — spillere. Flest mulig av
foreldrene bør delta som aktivitetsledere eller på annen måte bidra.
2.4.5 Det vil bli laget et godt faglig opplegg for ivrige spillere som deles inn
i aldersgrupper etter at de har vært gjennom tennisskolen. Opplegget for
treningsgruppene U-10, U-12, U-14 og U-16 er nærmere omtalt i avsnitt 2.3
ovenfor. Det vil bli lagt stor vekt på at de som er ivrige på tennisskolen skal
få et opplegg av beste praksis fra 9-10 års alderen. Fra 16 år utvikles
tennisgymnas i samarbeid med Ullern videregående skole.
2.4.6 Hovedvekten i den såkalte motoriske gullalder fra 8 til 12 år vil legges
på å utvikle basisteknikk, og deretter (13-16 år) også taktiske kunnskaper.
Ideelt bør spilleren være mest mulig komplett — dvs, kunne alle slag (serve,
smash, volley, toppspinn grunnslag og slice backhand) senest ved 13 års alder.
2.4.7 Utøverne bør starte opp med koordinasjonstrening så tidlig som mulig, og
her vil en forsøke å utvikle et enkelt opplegg for UTK. Fysisk trening med vekt
på spenst og hurtighet, legges inn som et viktig supplement til tennistreningen.
Mental trening kan starte ved 13 års alderen. Turntrening kan anbefales i
alderen 6 til 10/12 år.
2.4.8 I et område som Ullern er det også i en toppidrettsmodell for klubben
svært viktig å sette krav og grenser for deltakere i talentutviklingsopplegg.
Det å varme opp, trene mye på egenhånd, gå inn for trening og kamp, oppføre seg
ordentlig, og ta ansvar for egen utvikling (24 timers utøveren) bør bli “coolt”.
Ullerns talentutviklingsopplegg bør bli kjent for å utvikle slike verdier, og
dermed også bidra til en gunstig menneskelig og sosial utvikling for utøveren.
Selv om vedkommende ikke blir landslagsspiller, eller toppspiller for den saks
skyld, kan UTK si at vi i en viktig barne- og ungdomsfase har bidratt positivt
til personens utvikling. Disse egenskapene, og også de tilegnede
tennisferdigheter, vil denne personlig ha glede av hele livet. Klubben har i så
fall bidratt både sosialt og sportslig, og også skapt flere gode tennisspillere
som kan være en inspirasjon for de som kommer etter og vokser opp i bydelen. I
så fall vil en toppidrettsmodell av beste praksis i Ullern Tennisklubb også
bidra til en god sosial utvikling i bydelen, noe som vil være et sentralt mål
for den videre utvikling av aktivitetene i klubben i årene framover.
2.4.9 Den skisserte modell for talentutvikling som ledd i en toppidrettsmodell
for UTK vil også bidra til å heve nivået på topptennisen i Norge, og klubben
legger opp til å videreføre og videreutvikle det gode og praktiske samarbeid vi
har med Oslo Tenniskrets og Norges Tennisforbund, som samarbeidsklubb med Norges
Tennisforbund følger UTK deres faglig retningslinjer for Tennisskole,
tennisteknikk og trenerutdanning. Regelmessige ferdighetstester med hjelp av
utviklingsansvarlig i Norges Tennisforbund utføres. Det vil også bli lagt opp
til et styrket samarbeid med andre klubber. Det sportslige opplegget i Ullern
Tennisklubb, som er en ideell organisasjon med formål å fremme tennissporten i
distriktet, og det sportslige samarbeidet med andre klubber, vil fullt ut bli
bestemt av Ullern TKs trenere, sportslige ledelse og styre.
2.4.10 For å styrke opplegget for spillere fra 16-års alderen og oppover er det:
Innledet et samarbeid med Ullern videregående skole om tennisgymnas.
Etablert annet lag (rekrutteringslag) for jenter/damer og gutter/herrer i UTK.
Referanser
Brewer, Lew: “Hvordan bli en tennistrener i verdensklassen?” Gjengitt i Backhand
Slice. juni 1997.
Carison, Rolf: “Vågen till Landslaget. En retrospektiv studie av framgångsrika
ungdommar i sju idrotter, “Avdelingen for pedagogikk, GiR Høgskolan för
Lärarutbilding i Stockholm. Stockholm 1991.
Engell. Håvard: “Et lite innblikk i bevegelighetstrening” Toppidrettssenteret I
996.
Moe, Thorvald:
Norges Tennisforbund:
Norges Tennisforbund: Ullern Tennisklubb mot år 2000: Talentutvikling. Trener
III oppgave 1997.
Basisteknikk, Oslo 2003.
Tennisskolen, Oslo 2005.
Pensgård, Anne Marte og Holling, Even: Idrettens mentale treningslære.
Universitetsforlaget 1996.
Reier, Ole C.: Notater og treningsprogrammer i forbindelse med P2004 prosjektet.
Stensiler. høsten 1997.
Raastad, Edvard og
Hvaar, Helge: “Grunnleggende tennispsykologi”, Et grunnkurs i mental
styrketrening for nye konkurransespillere.
Del 1. Stensil, Oslo, januar 1994”.
Del 2. Stensil, Oslo 1996.
Raastad, Edvard: “Å trene jenter”. Trenerutdanningssupplement for Norges
Tennisforbunds prosjekt: “Jenter og tennis”. Oslo, februar 2003.
Vedlegg: Oppvarming
Vi vet at oppvarming har stor innvirkning på prestasjonsevnen, likevel er det en
treningsfaktor som ofte forsømmes. En god oppvarming øker den fysiske og
psykiske prestasjons evnen. øker lysten til å trene eller konkurrere og ikke
minst. forbygger skader. Ullern tennis vil sette fokus på regelmessig oppvarming
før trening og turneringer.
En viktig årsak til at prestasjonsevnen forbedres er den temperaturstigningen
som skjer i kroppen. Den øker til 38- 39 grader. Dette påvirker en rekke
reaksjoner i kroppen. Noen av disse er:
• Transport av næringsstoffer og oksygen til musklene som arbeider , går raskere
• Overføring av oksygen fra blodet til musklene går lettere.
• Muskler, ledd, bindevev og sener blir mer tøyelig.
• Kjemiske reaksjoner og nerveimpulser går raskere.
• Samspillet mellom muskler og nerver blir bedre.
• Konsentrasjonsevnen øker
• Spenningen i kroppen blir regulert til et gunstig nivå
Alt dette er viktig for din prestasjon på trening eller i turneringer.
Oppvarmingen bør bestå av en generell og en spesiell del.
I den generelle delen skal du varme opp de store muskelgruppene; musklene i
benene og rundt hofteleddet, samt lette tøyningsøvelser. Den spesielle delen er
rettet mot den aktiviteten som følger. I ditt tilfelle tennis.
Generell oppvarming ca. 10 minutter:
• Rolig jogg med innlagte armsving. ( 3 - 4 minutter)
• Sidehopp
• Høye kneløft
• Twisthopp
• Tauhopp, veksle mellom et ben, begge ben og kneløft. Høyt tempo.
Tøyninger, ca. 3 minutter. øvelser som legger vekt på å strekke ut musklene i
hofte-, ben- og skulderledd:
• Forside lår (knestrekker)
• Bakside lår (knebøyer)
• Hofteleddsbøyer
• Ankelstrekker
• Delta- og brystmuskel
• Rygg
Hver øvelse utføres i 10 -15 sekunder.
Spesiell oppvarming:
Her er du på banen, varmer opp med ulike slag. Hlusk sirkelbevegelser i
skulderleddet før smash.